Gammelnorsk ordbokoppføring

Sáta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 sáta

u, f., gen. pl. sátna, Ísl. ii. 329, [setja], a truss of hay carried on horseback, two of which make a klyf: as also a small hay-rick, Nj. 194 (arfa-sáta), Ám. 37, Ísl. ii. 329, Brandkr. 60; cp. sæti, ricks, Eb. 224.

Lignende ord

SÁ
SADDR
safali
SAFI
safn

Runeskrift

sáta

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "sáta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
f.: feminine.
gen.: genitive.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
p.: page.
pl.: plural.

Verker & Forfattere

Brandkr.: Brandkrossa-þáttr. (D. V.)
Eb.: Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →