Definisjoner
Definisjoner
1 tregða
u, f. reluctance, difficulty, unwillingness; ef konungr hefir nökkut tregður í at fara, Fms. vii. 116; hann hafði í nökkura tregðu um vígslu hans, Bs. i. 73; göra tregður í e-u, Mag. 134. tregða-laust, n. adj. without cavil, willingly, Bs. i. 388.
Runeskrift
Runeskrift
tregða
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "tregða" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).