Vanr
Norrøn Ordbok - vanr
Betydning av det norrøne ordet "vanr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet vanr kan bety:vanr
- vanr
- m. [cp. Vaïnomoïnen, the son of Ukko, in the Finnish poem Kalevala]:—one of the gods, Vanir, used in sing. of Njörd; kalla Vanaguð Vana nið eðr Van, Edda i. 260; nama goðbrúðr una Vani (dat.), Skálda.
- vanr
- II. usually in pl. Vanir, in northern mythology the gods who waged war with the Asir, but were afterwards combined and made one with them; this is recorded in Vsp. 28, 30, Yngl. S. ch. 4, Edda 47 (the legend of Kvasir), also in the myth of Hænir, 15, Vþm. 39; the gods Frey, Freyja, Njörd, and Hænir belonged to the tribe of Wanir; með vísum Vönum, id.
- vanr
- COMPDS: Vanadís, Vanaguð, Vanaheimar.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- dat.
- dative.
- m.
- masculine.
- sing.
- singular.
- ch.
- chapter.
- gl.
- glossary.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- pl.
- plural.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Skálda
- Skálda. (H. I.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)
- Vþm.
- Vafþrúðnis-mál. (A. I.)
- Yngl. S.
- Ynglinga Saga. (C. II.)