Definisjoner
Definisjoner
1 vettvangs-bjargir
f. pl. the aiding or abetting an assault, on the very spot, which was a fineable offence, Sturl. ii. 234 (Cod. C. vættfang); um fjör-ráð ok vetfangs-bjargir, i. 145.
Runeskrift
Runeskrift
vettvangs-bjargir
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "vettvangs-bjargir" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).