Definisjoner
Definisjoner
1 vitnis-burðr
m. a bearing witness, giving evidence, K. Á. 50, Fms. x. 22: as a law term, Gþl. 475; gjalda samkvæði at v. þeim er hann hefir borit, Grág. i. 39; leita vitnisburða, Fms. vi. 194, passim.
Runeskrift
Runeskrift
vitnis-burðr
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "vitnis-burðr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).