Gammelnorsk ordbokoppføring

á-fang

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 á-fang

n. (áfangi, m., Grág. i. 433), [fá á, to grasp], a grasping, seizing, laying hands upon, esp. of rough bundling; harm hló mjök mót áfangi manna, Fms. vi. 203; varð hann fyrir miklu spotti ok áfangi, 209.

2 á-fang

2. a law term, a mulct, fine, incurred by illegal seizure of another man’s goods; ef maðr hleypr á bak hrossi manns úlofat, þat varðar sex aura á., if a man jumps on the back of another man’s horse without leave, that is visited with a fine of six ounces, Grág. i. 432, Gþl. 520; hvatki skip er tekr skal sitt á. gjalda hverr …, á. á maðr á hrossi sínu hvárt er hann ekr eðr ríðr, N. G. L. i. 45; at hann hafi riðit hrossi manns um þrjá bæi … varðar skóggang ok áfanga (where it is used masc. acc. pl.) með, Grág., vide above.

Lignende ord

Runeskrift

á-fang

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "á-fang" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
esp: especially.
esp.: especially.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
m.: masculine.
masc.: masculine.
n.: neuter.
p.: page.
pl.: plural.

Verker & Forfattere

Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)

Vis alle kilder →