Gammelnorsk ordbokoppføring

úrigr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 úrigr

adj. [úr], wet; úrgan stafn, Hkv. Hjörv. 15; úrgu barði, Orkn. (in a verse); úrga strönd, Fms. xi. 307 (in a verse); úrgar brautir (cp. Homer’s ὑγρα κέλευθα), Rm. 36; úrig fjöll, Skm. 10, Hðm. 11; úrgum hjörvi, Ad. 4.

2 úrigr

II. qs. örigr, and quite a different word, ill-tempered, vicious; hann görðisk úrigr viðr-eignar, Ld. 54; graðfé varð úrigt ok görði mikit um sik, Fb. i. 545; stafkarl svá íllr ok úrigr at ekki láti úgjort, 211.

Lignende ord

Runeskrift

úrigr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "úrigr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
cp: compare.
cp.: compare.
m.: masculine.
n.: neuter.
p.: page.
qs.: quasi.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Ad.: Arinbjarnar-drápa. (A. III.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkv.: Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
Hkv. Hjörv.: Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
Hðm.: Hamðis-mál. (A. II.)
Ld.: Laxdæla Saga. (D. II.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Rm.: Rígsmál. (A. II.)
Skm.: Skírnis-mál. (A. I.)

Vis alle kilder →