Definisjoner
Definisjoner
1 þing-stefna
n, f. a summons to a þing, Gþl. 24, Fs. 9; þingstefnu-vitni, -váttr, N. G. L. i. 32, 217, Gþl. 475.
Runeskrift
Runeskrift
þing-stefna
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "þing-stefna" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).