Gammelnorsk ordbokoppføring

ÞÖN

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 ÞÖN

f., gen. þanar, pl. þanir, [þenja], a scaffold or platform on stakes, on which nets and the like are stretched out for drying; þeir tóku gærur af þönum, Sturl. iii. 189; Loka lögvélar (i. e. the net) leika á þönum, Egilsson’s rendering of the verse in Herodotus i. 62; the word is freq.

Lignende ord

þá
þá-fjall
þá-gi
þá-leiðis
þá-mikill

Runeskrift

ÞÖN

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "ÞÖN" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
f.: feminine.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
gen.: genitive.
i. e.: id est.
l.: Linnæus.
n.: neuter.
pl.: plural.

Verker & Forfattere

Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →