Gammelnorsk ordbokoppføring

Afar-

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 afar-

and avar- [cp. Ulf. afar = μετά, όπίσω; Germ. aber, esp. in compounds: v. Grimm Gr. ii. 709], only used as a prefix in compounds, very much, very. Now often pronounced æfar, which form occurs esp. in MSS. of the 14th and I5th centuries, e. g. Fms. i. 150, xi. 249, Ísl. ii. 131; cp. also æfr, adj. iracundus.

2 afar-

COMPDS: afarauðigr, afarbreiðr, afarfagr, afarhreinn, afarílla, afarkaup, afarkostir, afarkostalaust, afarligr, afarlítill, afarmenni, afarorð, afarstórr, afarsætr, afarúðigr, afarvel, afaryrði, afarþungr.

Lignende ord

Runeskrift

afar-

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "afar-" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
e. g.: exempli gratia.
esp: especially.
esp.: especially.
f.: feminine.
Germ: German.
Germ.: German.
Gr.: Greek.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
p.: page.
S.: South, Southern.
Ulf.: Ulfilas.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)

Vis alle kilder →