Gammelnorsk ordbokoppføring

Al-eyða

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 al-eyða

1. n, f. devastation, esp. by fire and sword; göra aleyðu, to turn into a wilderness, Fms. xi. 42, Hkr. iii. 141.

2 al-eyða

2. adj. ind. altogether waste, empty, void of people; a. af mönnum, Hkr. i. 98, ii. 197; brennir ok görir a. landit, burns and makes the land an utter waste, Hkr. i. 39; sumir lágu úti á fjöllum, svá at a. vóru bæirnir eptir, some lay out on the fells, so that the dwellings were utterly empty and wasted behind them, Sturl. iii. 75.

3 al-eyða

3. dd, to devastate, Karl. 370.

Lignende ord

Runeskrift

al-eyða

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "al-eyða" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
esp: especially.
esp.: especially.
f.: feminine.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
p.: page.

Verker & Forfattere

Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.: Heimskringla. (E. I.)
Karl.: Karla-magnús Saga. (G. I.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →