Utforsk etter bokstav
Språk
Gammelnorsk ordbokoppføring

Arf-borinn

Tilbake til bokstav A
Definisjoner

Definisjoner

1 Definisjoner

1 arf-borinn

adj. part., prop. a legitimate son or daughter, Fms. i. 86; defined, sá er a. er kominn er til alls réttar, N. G. L. ii. 211. Freq. spelt árborinn by suppressing the f (so N. G. L. ii. 50), and used in Norse law of a freeman, v. the quotation above from N. G. L., which clearly shews the identity of the two words, i. 171; algildis vitni tveggja manna árborinna ok skilvænna, ii. 211: the alliterated phrase alnir ok árbornir (the phrase aldir og óbornir may be a corruption from arb.), freeborn and freebred, 310. The passage in Stor. verse 2 is in Lex. Poët. explained by olim ablatus: the poet probably meant to say genuine, pure, in a metaph. sense, of the true poetic beverage, not the adulterated one, mentioned in the Edda 49; the cup from the right cask.
Lignende ord

Lignende ord

Runeskrift

Runeskrift

arf-borinn

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "arf-borinn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj
adjective.
adj.
adjective.
ch
chapter.
Fr
French in etymologies.
id
idem, referring to the passage quoted or to the translation
lit
literally.
metaph.
metaphor, metaphorical.
p.
page.
part
participle.
part.
participle.
prob
probable, probably.
prop
properly.
prop.
properly.
sing
singular.
v.
vide, verb.

Verker & Forfattere

Edda
Edda. (C. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Stor.
Sona-torrek. (A. III.)

Vis alle kilder →