Definisjoner
Definisjoner
1 brott-gangr
m. = brottganga.
2 brott-gangr
β. a law term, divorce, Ld. 134 (spelt brautgangr). brottgangs-sök, f. a divorce-case.
Runeskrift
Runeskrift
brott-gangr
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "brott-gangr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).