Brugginn
Norrøn Ordbok - brugginn
Betydning av det norrøne ordet "brugginn"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- brugginn
- part. brewed, an απ. λεγ., Vtkv. 7 (b. mjöðr): the sole relic of a strong verb answering to the A. S. breovan, bráv, and the old Germ. strong verb.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚱᚢᚴᚴᛁᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- απ. λεγ.
- απαξ. λεγόμενον.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Germ.
- German.
- m.
- masculine.
- part.
- participle.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Vtkv.
- Vegtams-kviða. (A. I.)