Eigna
Norrøn Ordbok - eigna
Betydning av det norrøne ordet "eigna"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet eigna kan bety:eigna
- eigna
- að; e. e-m e-t, to attribute to one, Stj. 25, Grett. 147 A, Fms. v. 277: to dedicate, name after one, mikit hof ok eignat Þór, i. 294; kirkju ok e. hinum helga Kolumba, Landn. 43; eigna daga vitrum mönnum heiðnum, Bs. i. 237; eigna sér, to declare a thing to be one’s own property; fé minu ok eignir ykkr Helgu, say that you and Helga are the owners, Nj. 257; e. sér land, to take land into one’s own hands, Fms. v. 168: the proverb, sér eignar smalamaðr fé, þó enga eigi hann kindina, the shepherd calls the flock his own, though he owns not a sheep.
- eigna
- 2. reflex. to get, become the owner of, Grág. i. 4, Nj. 94, Fms. i. 28, iv. 79, Edda 145 (pref.): part. eignaðr, having possession, Fms. iv. 23, v. l.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᚴᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- n.
- neuter.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- part.
- participle.
- pref.
- preface.
- reflex.
- retlexive.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)