Gammelnorsk ordbokoppføring

Eigna

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 eigna

að; e. e-m e-t, to attribute to one, Stj. 25, Grett. 147 A, Fms. v. 277: to dedicate, name after one, mikit hof ok eignat Þór, i. 294; kirkju ok e. hinum helga Kolumba, Landn. 43; eigna daga vitrum mönnum heiðnum, Bs. i. 237; eigna sér, to declare a thing to be one’s own property; fé minu ok eignir ykkr Helgu, say that you and Helga are the owners, Nj. 257; e. sér land, to take land into one’s own hands, Fms. v. 168: the proverb, sér eignar smalamaðr fé, þó enga eigi hann kindina, the shepherd calls the flock his own, though he owns not a sheep.

2 eigna

2. reflex. to get, become the owner of, Grág. i. 4, Nj. 94, Fms. i. 28, iv. 79, Edda 145 (pref.): part. eignaðr, having possession, Fms. iv. 23, v. l.

Lignende ord

Runeskrift

eigna

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "eigna" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

f.: feminine.
l.: Linnæus.
loc: local, locally.
n.: neuter.
p.: page.
part: participle.
part.: participle.
pref.: preface.
prop: properly.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
s. v.: sub verbo.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

Bs.: Biskupa Sögur. (D. III.)
Edda: Edda. (C. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Grett.: Grettis Saga. (D. II.)
Landn.: Landnáma. (D. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)

Vis alle kilder →