Eisa
Norrøn Ordbok - eisa
Betydning av det norrøne ordet "eisa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- eisa
- að, in the phrase, e. eldum, to shower down embers, Fas. ii. 469: poët., ganga eisandi, to go dashing through the waves, of a ship, Hkv. 1. 2; láta skeiðr e., id., Sighvat; vargr hafs eisar, the sea-wolf (the ship) goes dashing, Edda (in a verse); eisandi uðr, foaming waves, Bs. i. 483 (in a verse), vide Lex. poët.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᛋᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- poët.
- poetically.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.