Definisjoner
Definisjoner
1 erfa
ð, with acc. to honour with a funeral feast, cp. the Irish phrase to ‘wake’ him, Eg. 606; síðan lét Egill e. sonu sína eptir fornri síðvenju, 644, Fms. i. 161, xi. 67. 2. to inherit, N. T. and mod. writers.
2 erfa
β. metaph. in the phrase, e. e-t við e-n, to bear long malice, to grumble.
Runeskrift
Runeskrift
erfa
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "erfa" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).