Gammelnorsk ordbokoppføring

Fall-valtr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 fall-valtr

adj. reeling, metaph. in eccl. writers, faltering, changeable, uncertain, of worldly things, opp. to heavenly; f. heimr, f. líf. Post. 656 B. 11, Magn. 504; f. hlutir, opp. to eilífr hlutir, Hom. 42; f. fagnaðr þessa lífs, Fms. i. 225; fallvaltan rikdóm, 1 Tim. vi. 17.

Lignende ord

Runeskrift

fall-valtr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "fall-valtr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
ch: chapter.
eccl: ecclesiastical.
eccl.: ecclesiastical.
f.: feminine.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
metaph.: metaphor, metaphorical.
n.: neuter.
opp: opposed to.
opp.: opposed.
opp. to: opposed to.
p.: page.

Verker & Forfattere

Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)
Magn.: Magnús Saga jarls. (E. II.)
Post.: Postula Sögur. (F. III.)

Vis alle kilder →