Definisjoner
Definisjoner
1 fullting
n. (mod. fulltingi, and so in paper MSS.: it occurs also as masc., gen. fulltingjar, Ísl. ii. 74; þinn fullting (acc.), Fb. ii. 327); [A. S. fultum]:—help, assistance, Eg. 7, 331, 485, Greg. 40, K. Á. 122; falla í f. með e-m, to side with one, Grág. i. 1, ii. 343, Gísl. 43, (Ed. nokkurn fullting, masc.), passim.
2 fullting
COMPDS: fulltingsmaðr, fulltingssteinn.
Runeskrift
Runeskrift
fullting
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "fullting" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).