Hörkla
Norrøn Ordbok - hörkla
Betydning av det norrøne ordet "hörkla" (eller hǫrkla)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hörkla (hǫrkla)
- að, [hark and harki], to hobble, go with difficulty, as if walking on rough ground; hann hörklar af heiðinni ofan, Bs. i. 443.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hörkla mer nøyaktig skrives som hǫrkla.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚱᚴᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)