Jarteina

Norrøn Ordbok - jarteina

Betydning av det norrøne ordet "jarteina"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

jarteina
d, earteina, Skálda 166; jartegna, jargtengna, Bret. 59, Cod. B. (badly); mod. jarteikna:—to betoken; mun sá siðr j. þau en fögru epli, Fms. xi. 12; jarteindu þat þau in miklu slátrin, er Barði lét þangat færa, Ísl. ii. 342; þat jartegndi blóma ríkis hans, Hkr. i. 123; Davíð konungr jartegnir Krist, Rb. 390: gramm. to represent, of a letter, hann (the character) læt ek jarteina jafnt sem hina tvá, Skálda 166; sá stafr jarteinir tuttugu, id.; ok skolu tvá stafi earteina, id.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛅᚱᛏᛁᛁᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Cod.
Codex.
gramm.
grammar.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
m.
masculine.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

Bret.
Breta Sögur. (G. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
Skálda
Skálda. (H. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back