Gammelnorsk ordbokoppføring

Kall

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

5 Definisjoner

1 kall

n. a call, cry, shouting; óp ok kall, Nj. 236; heyra kall mikit, Fs. 179; með hátíðligu kalli, Sks. 748; kall ok eggjan, Ó. H. 215; kall ok lúðra-þytr, Þiðr. 324.

2 kall

2. a calling on; Eyjólfr heyrir kallit, ok lítr við, Fbr. 61 new Ed.; eigi skaltú herstask á annan mann í kalli þínu, Hom. 16.

3 kall

3. a call, name; nefna jarl enn ílla … var þat kall haft lengi síðan, Hkr. i. 254; þessi eru at kalli (are by name, are called) in mestu ref-hvörf, Edda (Ht.)

4 kall

II. eccl. a call, cure of souls, (cp. Scot. ‘call’ of a minister); kjól ok kall, Dan. præste-kald, mod.

5 kall

2. a claim; kalls-lauss, adj. free from claim, Fms. ix. 409.

Lignende ord

Runeskrift

kall

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "kall" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
cp: compare.
cp.: compare.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
eccl: ecclesiastical.
eccl.: ecclesiastical.
l.: Linnæus.
lit: literally.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
p.: page.
Scot.: Scottish.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Fbr.: Fóstbræðra Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.: Forn-sögur. (D. II.)
Hkr.: Heimskringla. (E. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)
Ht.: Hátta-tal. (C. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Ó. H.: Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Þiðr.: Þiðreks Saga. (G. I.)

Vis alle kilder →