Keilir
Norrøn Ordbok - keilir
Betydning av det norrøne ordet "keilir"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- keilir
- m. a wedge (cp. Germ. keil); ef maðr brýtr há af skipi manns eðr keili, n. G. l. i. 325, Edda (Gl.) keili-selgr, keilis-múli, a, m. a nickname, Landn.: a cone-formed mountain, a local name in the south of Icel.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛁᛚᛁᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Germ.
- German.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)