Kveif

Norrøn Ordbok - kveif

Betydning av det norrøne ordet "kveif"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kveif
f. [from Fr. coif], a coif, cap; hött eðr k., Sks. 434; hött né húfu eða k., 291: esp. a mitre, Fms. viii. 378, Bs. ii. 186: in mod. usage, metaph. a feeble person, hann er mesta kveif: as also kveifara-skapr, m. feebleness; kveifar-legr, adj. (-lega, adv.), weak, faint.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᛁᛁᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
adv.
adverb.
esp.
especially.
f.
feminine.
Fr.
French in etymologies.
m.
masculine.
metaph.
metaphorical, metaphorically.
mod.
modern.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fr.
Fritzner’s Dictionary, 1867.
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back