Kvein

Norrøn Ordbok - kvein

Betydning av det norrøne ordet "kvein"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kvein
n. wailing, Bs. i. 40, ii. 140, Al. 55; andar-kvein, lamentation; harma-k., a dirge, freq. in an eccl. sense.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᛁᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

eccl.
ecclesiastical.
freq.
frequent, frequently.
l.
line.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back