Gammelnorsk ordbokoppføring

Kvittr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 kvittr

adj. quit, acquitted, receipted; er hann skyldr kirkjunni sjötján aura en kvittr um allt annatt, Vm. 4; göra e-n kvittan ok liðugan, Dipl. iii. 1; handleggja kvitt ok liðugt, v. 1; gefa e-t kvitt, Fms. v. 291: the phrase, skilja kvittr við kvittan, to put clear from one another; um allt því eg kvittr er, Pass., Vídal. passim: whence kvittera, to give a receipt (kvittering).

Lignende ord

Runeskrift

kvittr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "kvittr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
adj: adjective.
adj.: adjective.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
pl.: plural.
S.: South, Southern.
s. v.: sub verbo.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Dipl.: Diplomatarium. (J. I.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gísl.: Gísla Saga. (D. II.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)
Lv.: Ljósvetninga Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Pass.: Passiu-Sálmar.
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)
Vídal.: Vídalíns-Postilla.
Vm.: Vilkins-máldagi. (J. I.)

Vis alle kilder →