Gammelnorsk ordbokoppføring

Mata

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

4 Definisjoner

1 mata

1. u, f. [matr], provender, a mess; of a crew, Kolbeinn lét Hrapp þá fara mötu til sín, Nj. 128, v. l.; the food of fishermen: a fee to the priest (paid in butter), called prests-mata.

2 mata

COMPDS: mötunautr, mötuneyti.

3 mata

2. að, [matr], to feed another, as the nurse does the sick and children; hann getr ekki matað sig, það verðr að mata hann, of a person who cannot even eat without assistance.

4 mata

II. reflex. matask, to eat, take food, take a meal, Nj. 175, Fms. i. 35, Fb. ii. 273, Eg. 232, K. Þ. K. 136; spurði hví hann mataðisk svá seint, why he went on eating so slowly, Eb. 244.

Lignende ord

Runeskrift

mata

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "mata" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
f.: feminine.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

Eb.: Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
K. Þ. K.: Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
Nj.: Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →