Gammelnorsk ordbokoppføring

Miðlung

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 miðlung

f., or miðlungr, m. the middle, only in adverb. phrases: miðlungar, f. gen. middling, i. e. not over-much, ironically; miðlungar snotr með úsnjallri tungu, i. e. middling-wise, foolish, Hom. 142: as also miðlungi, adv., miðlungi góðgjarn = wicked, Rd. 254, 275; miðlungi réttorðr, Sturl. ii. 185; miðlungi vinsæll, Fbr. 13 new Ed.: miðlung, acc., þykkisk hann þá vera miðlung staddr (in a hard plight) slyppr maðr ok sárr mjök, 93 new Ed.; dugir miðlung þat, ‘tis not worth much, it wont do much, Fms. xi. 353 (in a verse).

Lignende ord

Runeskrift

miðlung

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "miðlung" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
adv: adverb.
adv.: adverb.
adverb.: adverbially.
ch: chapter.
f.: feminine.
gen.: genitive.
i. e.: id est.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Fbr.: Fóstbræðra Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)
Rd.: Reykdæla Saga. (D. II.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →