Definisjoner
Definisjoner
1 rækta
(i. e. rœkta), ð, [Dan. rögte], to take care of, regard; rækta réttindi, Stj. 162, Karl. 137; at r. sínar kirkjur eða til þeirra ganga, N. G. L. iii. 290; var hans hár klippt ok ræktað, hair cut and trimmed, Stj. 202; hversu dyggiliga síra Egill hafði ræktað (performed) hans eyrendi, Bs. i. 911.
2 rækta
2. to cultivate; rækta jörð, to grow korn, epli, etc., mod.
Runeskrift
Runeskrift
rækta
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "rækta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).