Seina

Betydning av det norrøne ordet "seina"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet seina kan bety:seina

seina

að, [Ulf. sainjan = βραδύνειν; Germ. sehnen, but only in a metaph. sense]:—to delay, slacken; skynda skal hverr sem einn at snúask til Guðs meðan hann má, at eigi seini hann, lest he be too late, Hom. 13: seina e-u, to delay; verðr mein ef því seinum, Leiðarv. 39: s. at hróðri, to lag with his verses, Orkn. (in a verse).

seina

2. esp. in the part. seinat, too late, mun nú eigi um seinat at flýja, Fms. viii. 162; of seinat hefir þú at segja, thou hast delayed too long. Fas. i. 196; ok er þó of seinat, Ld. 144, Fms. ii. 195; svá at eigi verði seinat, lest it be too late, xi. 114; seinat er nú, systir, at samna Niflungum, Akv. 17.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛁᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger