Sessa

Norrøn Ordbok - sessa

Betydning av det norrøne ordet "sessa"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

sessa
u, f., gen. sessna, n. G. l. i. 104; a seat in a ship (= rúm), the size of the ship was counted by the ‘seats;’ þat skip er með sessum má telja, n. G. l. i. 39; ok göra eigi skemra en sessum má telja, 99; tvítug-s., a twenty-oared ship, id.; þrettún-s., fimt;ui-s., sextuu-s. (q. v.), id. II. a cushion in a chuïch, Ám. 77. Dipl. iii. 4: in mod. usage, of a pad or cushion on a saddle. sessu-nautr, m. a bench-mate. Fms. ii. 147, vi. 241, Ó. H. 52.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛋᛋᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
gen.
genitive.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
L.
Linnæus.
m.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.
pl.
plural.
q. v.
quod vide.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Ám.
Auðunnar-máldagi. (J. I.)
Dipl.
Diplomatarium. (J. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back