Sik
Norrøn Ordbok - sik
Betydning av det norrøne ordet "sik"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet sik kan bety:sik
- sik
- acc. of the reflex. pron. (cp. sér, sín), also often spelt sek, esp. in Norse vellums and Grág. i. 50, 114, ii. 240, 241, etc., Js. 17, 20, Sks. 276 B, the later form sig:—Lat. se, self; ef þat drekkr sik sjálft, Gþl. 504; þeir hvíldu sik þar, Eg. 586; Gunnarr verr sik þar til er hann féll af mæði, Nj. 116; nú er at verja sik, 83; konungr tók stór gjöld af þeim er honum þóttu í sökum við sik, Eg. 589.
- sik
- 2. referring to the object in the sentence; Kári bað Björn hafa sik (viz. Björn) ekki frammi, Nj. 261.
- sik
- II. for the use of sik to form reflexive verbs, as a suffixed -sk, see ek (B) and Gramm. p. xxvi.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- cp.
- compare.
- esp.
- especially.
- etc.
- et cetera.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- n.
- neuter.
- pron.
- pronoun.
- reflex.
- retlexive.
- viz.
- namely.
- m.
- masculine.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Js.
- Járnsíða. (B. III.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Björn
- Biörn Halldórsson.