SIK

Gammelnorsk ordbokoppføring

SIK

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 SIK

acc. of the reflex. pron. (cp. sér, sín), also often spelt sek, esp. in Norse vellums and Grág. i. 50, 114, ii. 240, 241, etc., Js. 17, 20, Sks. 276 B, the later form sig:—Lat. se, self; ef þat drekkr sik sjálft, Gþl. 504; þeir hvíldu sik þar, Eg. 586; Gunnarr verr sik þar til er hann féll af mæði, Nj. 116; nú er at verja sik, 83; konungr tók stór gjöld af þeim er honum þóttu í sökum við sik, Eg. 589.

2 SIK

2. referring to the object in the sentence; Kári bað Björn hafa sik (viz. Björn) ekki frammi, Nj. 261.

3 SIK

II. for the use of sik to form reflexive verbs, as a suffixed -sk, see ek (B) and Gramm. p. xxvi.

Runeskrift

ᛋᛁᚴ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
esp: especially.
esp.: especially.
etc.: et cetera.
l.: Linnæus.
Lat: Latin.
Lat.: Latin.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
p.: page.
pron.: pronoun, pronominal, pronominally.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
suff: suffix.
vellum: vellum.
viz: videlicet.
viz.: videlicet.

Verker & Forfattere

Björn: Biörn Halldórsson.
Edda: Edda. (C. I.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Js.: Járnsíða. (B. III.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Sd.: Svarfdæla Saga. (D. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav S

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"