Gammelnorsk ordbokoppføring

Sjatna

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 sjatna

að, older form setna (q. v.), Finnb. 336, Fms. ii. 43, Fb. i. 56, [setna, sitja, setja]:—to ‘settle,’ sink, dwindle, subside, esp. of food, to be digested just after having been taken; fyllask menn ekki af því vatni, sjatnar þat vel, ok rennr í hörund sem mungát, Sks. 163; láta sér sjatna, of resting after a meal.

2 sjatna

2. metaph. to subside, abate; væntu þeir at heldr mundi sjatna úfriðrinn, Ísl. ii. 386; ok megi þá s. þessi úþokki er í millum ykkar er, Fs. 158; ílla mun s. újafnaðr þeirra bræðra, Lv. 4; ok vit ef sjatni hennar ofsi, Fas. i. 194; þinn ofsi mun ílla s., 189; þóttusk allir vita at eigi mundi sogurt s., Nj. 141, Orkn. (in a verse).

Lignende ord

Runeskrift

sjatna

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "sjatna" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

esp: especially.
esp.: especially.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
metaph.: metaphor, metaphorical.
n.: neuter.
p.: page.
q. v.: quod vide.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Finnb.: Finnboga Saga. (D. V.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.: Forn-sögur. (D. II.)
Lv.: Ljósvetninga Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Orkn.: Orkneyinga Saga. (E. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →