Skaf

Norrøn Ordbok - skaf

Betydning av det norrøne ordet "skaf"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

skaf
n. [skafa], a scraping, peeling, esp. of peeled bark used in Norway for fodder for goats and cattle; brjóta hrís ok skaf, D. n. i. 215; þrjú hlóss viðar, ok tvau skafs, Gþl. 344, n. G. l. i. 39, 240; reiða heim skaf, 358; þá er uxa-mat átum inni skaf sem hafrar, Sighvat; hrís ok skaf í mörkinni, D. n. i. 291.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛅᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

esp.
especially.
l.
line.
L.
Linnæus.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

D. N.
Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back