Gammelnorsk ordbokoppføring

Skyldugr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 skyldugr

adj. [Dan. skyldig], bound, obliged; s. at göra e-t, s. at halda eið, Gþl. 62, K. Á. 8, 22; hón var eigi skyldug at lúka, not bound to pay, Dipl. iii. 13; s. til e-s, s. til hollustu ok hlýðni, Js. 17; sem vér erum skyldugir við yðr, H. E. i. 342; s. e-m e-u, hverju prestr er s. bændum, which are his duties towards them? N. G. L. i. 346: of a thing due, skyldug hlýðni, K. Á. 226; nú er skyldugt, it is obligatory, 330: due, skyldug pína, id.

2 skyldugr

2. owing, of debts; e-m, to owe to one. Stj. 151; er hann s. kirkjunni fimm aura, Vm. 9: gen., svá, mikils góðs s., Dipl. ii. 8: in need of, s. e-s, Sturl. i. 218 C.

Lignende ord

Runeskrift

skyldugr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "skyldugr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj: adjective.
adj.: adjective.
ch: chapter.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
gen.: genitive.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
pl.: plural.

Verker & Forfattere

Dipl.: Diplomatarium. (J. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
H. E.: Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
Js.: Járnsíða. (B. III.)
K. Á.: Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)
Vm.: Vilkins-máldagi. (J. I.)

Vis alle kilder →