Sletta
Norrøn Ordbok - sletta
Betydning av det norrøne ordet "sletta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet sletta kan bety:sletta
- sletta
- 1. t, [from slá, slag, as a kind of iterative], to slap, dab, with dat.: of liquids—skvetta, taka spann fullt vatns ok sletta á þau, N. G. l. i. 358; hann þreif upp skyrkyllinn ok sletti framan í fang hans, Grett. 66 new Ed.; hann sletti í munn sér skegginu, he slapped the beard into his mouth, Dropl. 25; heir slettu eptir henni svipu, Bs. i. 453; hann sletti flötu sverðinu um herðar honum, slapped him with the flat of the sword, Sturl. ii. 60, Fas. iii. 102, Þorf. Karl. 428; slettust fitjarnar um hellis-gólfit, Fas. iii. 386: þeir mega sletta skyrinu sem það eiga, see skyr: in mod. usage sletta expresses bespattering with slabby matter, skvetta with pure fluids.
- sletta
- 2. u, f. a dab, spot; blek-s., a blot of ink; bak-s., q. v.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛚᛁᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- dat.
- dative.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- mod.
- modern.
- pl.
- plural.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Dropl.
- Droplaugar-sona Saga. (D. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- Þorf. Karl.
- Þorfinns Saga Karlsefnis. (D. II.)