Gammelnorsk ordbokoppføring

Spekja

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 spekja

ð, [Dan. spæge], to calm, soothe, keep quiet; s. menn sína, Flóv. 26: reflex. to be calmed, muntú þá spekjask, þótt eigi spekisk þú svá brátt, 677. 12; lét setja hann í járn ok hugði at hann mundi spekjask, Fms. vi. 291.

2 spekja

II. þeir er mest eru spaktir (endowed with wisdom) af Guði, Hom. 136.

Lignende ord

Runeskrift

spekja

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "spekja" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

Dan: Danish.
Dan.: Danish.
m.: masculine.
n.: neuter.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Flóv.: Flóvents Saga. (G. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)

Vis alle kilder →