Gammelnorsk ordbokoppføring

Stoltz

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 stoltz

and stoltr, adj. [for. word from the Germ. stoltz], proud; in alliteration, svá styrkr ok stollz, Þiðr. 112; svá stoltz eðr stórr, Fms. iv. 162; þótt þú sér stolz ok stórr, Mag. 3; þó þeir væri svá stollz, at …, Eb. 10 new Ed. (see the foot-note 4): the form stoltr only occurs in later vellums and paper MSS., stoltum né dramblátum, Fas. i. 89, Eb. 10, v. l.; þeim hvíta hesti, er ek sá engan stolltara, Karl. 234: passim in mod. usage since the Reformation, through Dan. from Low Germ., stoltir herrar, stoltan stað, Bs. ii. 305 (verses 2–4 of a poem of A. D. 1540); borgaði holtið stoltum, Bs. ii. 482 (verse 18), Pass., Vídal.

2 stoltz

COMPDS: stoltarfljóð, stoltarmenn.

Lignende ord

Runeskrift

stoltz

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "stoltz" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. D.: Anno Domini.
adj: adjective.
adj.: adjective.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
for.: foreign.
Germ: German.
Germ.: German.
l.: Linnæus.
lit: literally.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
S.: South, Southern.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.
vellum: vellum.

Verker & Forfattere

Bs.: Biskupa Sögur. (D. III.)
Eb.: Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Karl.: Karla-magnús Saga. (G. I.)
Mag.: Magus Saga. (G. II.)
Pass.: Passiu-Sálmar.
Vídal.: Vídalíns-Postilla.
Þiðr.: Þiðreks Saga. (G. I.)

Vis alle kilder →