Gammelnorsk ordbokoppføring

Svarfa

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 svarfa

að, [Engl. to swerve], to sweep, of filings, thence gener. to upset, by sweeping, overturning; Þorgils svarfaði taflinu ok lét í punginn, Th. upset the chess, Sturl. iii. 123.

2 svarfa

2. to swerve; ok svarfaði (= svarfaðisk?) léinn upp eptir síðunni, Hkr. iii. 390.

3 svarfa

II. reflex. to swerve, turn aside, to be turned upside down; taflit svarfaðisk, Fms. vii. 219; svörfuðusk skíðin utanborðs, 31; þeir ætluðu fyrst at svarfask mundi hafa aptr hurðin, Grett.; svarfaðisk ok sópaðisk allt út í sjóvar-djúpit, Stj. 287; höfðu fötin svarfask af honum ofan á gólfit, Grett. 170; þótt áðr hefði nokkut um svarfast (svarfat Ed.), Fms. xi. 97; svarfask um, to cause a great tumult, make havoc, 40.

Lignende ord

Runeskrift

svarfa

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "svarfa" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
Engl: English.
Engl.: English.
gener.: generally.
gl: glossary.
gl.: glossary.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
lit: literally.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.

Verker & Forfattere

Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.: Grettis Saga. (D. II.)
Hkr.: Heimskringla. (E. I.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)
Th.: Theophilus. (F. III.)

Vis alle kilder →