Urinn

Norrøn Ordbok - urinn

Betydning av det norrøne ordet "urinn"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

urinn
part. [is a mod. participle (16th century, see urningr below) formed from yrja, urði, urinn, = erja, arði, arinn, cp. erja β; it can therefore have no bearing on the false reading, Gsp., Fas. i. 475]:—rubbed, scratched; jörðin er öll upp urin, the crop bitten close off, as if shaven.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱᛁᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
mod.
modern.
n.
neuter.
part.
participle.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Gsp.
Getspeki Heiðreks. (A. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back