Gammelnorsk ordbokoppføring

áttungr

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 áttungr

2 áttungr

I. [atta], the eighth part of a whole, either as to measure or number; cp. fjórðungr, þriðjungr, etc., Rb. 488; á. manna, N. G. L. i. 5: as a Norse law term, a division of the country with regard to the levy in ships, Gþl. 91, N. G. L. i. 135.

3 áttungr

II. [átt or ætt, familia], poét. kindred, kinsman; Freys á., the poem Hlt., Edda 13, Ýt. 13, 14, Al. 98 (esp. in pl.), v. Lex. Poët.: áttungs-kirkja, u, f. a church belonging to an áttungr (in Norway), N. G. L. i. 8.

Lignende ord

Runeskrift

áttungr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "áttungr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
esp: especially.
esp.: especially.
etc.: et cetera.
f.: feminine.
Fr: French in etymologies.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
p.: page.
part: participle.
pl.: plural.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Al.: Alexanders Saga. (G. I.)
Edda: Edda. (C. I.)
Gþl.: Gulaþings-lög. (B. II.)
Hlt.: Háleygja-tal. (A. II.)
Lex. Poët.: Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
N. G. L.: Norges Gamle Love. (B. II.)
Rb.: Rímbegla. (H. III.)

Vis alle kilder →