Gammelnorsk ordbokoppføring

þunn-meginn

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

adj. ‘thin of main,’ weak, feeble, Stj. 89; spelt ‘þung-meginn,’ Art. 23 (fáir ok þungmegnir), Pr. 451.

Lignende ord

Runeskrift

þunn-meginn

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "þunn-meginn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser