Gammelnorsk ordbokoppføring

ÞVINGA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 ÞVINGA

að, [O. H. G. dwingan; mid.H. G. twinge; Germ. zwingen; Dan. tvinge; þvinga and þungr (q. v.) are, we believe, kindred words]:—to weigh down, oppress; þvingar móðrinn harði, a grief weighs me down, Skáld H. 7. 9; mig hefir þvingað manna lát, 5. 14; sárliga þvinguð, Mirm. (Ed.) 210.

2 ÞVINGA

II. reflex., en vér þvingumz á sex dögum ok þrjátigi, Stj. 148; þenna mann þvingaðan mörgum hugrenningum, burdened with many concerns, Th. 2; móðurinnar kvið, svá sem hann er þvingaðr (loaded) ok fullr af burðinum, Stj. 80. This word is rare in old writers, but freq. in mod. usage since the Reformation. The metaph. sense, to compel, has been introduced through the Germ. word.

Lignende ord

Runeskrift

ÞVINGA

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "ÞVINGA" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

Dan: Danish.
Dan.: Danish.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
Germ: German.
Germ.: German.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
m.: masculine.
metaph.: metaphor, metaphorical.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
O. H. G.: Old High German.
opp: opposed to.
q. v.: quod vide.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Mirm.: Mirmants Saga. (G. II.)
Skáld H.: Skáld Helga-rímur. (A. III.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)
Th.: Theophilus. (F. III.)

Vis alle kilder →