Gammelnorsk ordbokoppføring

Angra

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 angra

að, to anger, grieve, vex, with acc., Fms. xi. 393; mik hefir angrað hungr ok frost, Fms. ii. 59: with dat., hvárt sem mér a. reykr eða bruni, Nj. 201, Stj. 21: impers. to be grieved, a. honum mjök, Fas. ii. 296: more freq. with acc., Finnb. 234, Bs. i. 289; mik angrar mart hvað, Hallgrím.

2 angra

β. reflex., angrask, to be angered; a. af e-u, to take offence at, Bs. i. 280; við e-t, Fas. iii. 364.

3 angra

γ. part. angraðr, used as adj. sorrowful, angry; reiðr ok a., El. 14; pronounced angráðr, concerned; in the phrase, göra sér angrátt, um, to feel a pang, Gísl. 85.

Lignende ord

Runeskrift

angra

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "angra" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
adj: adjective.
adj.: adjective.
dat.: dative.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
impers: impersonal.
impers.: impersonal.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
part: participle.
part.: participle.
pers.: person, personal.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.

Verker & Forfattere

Bs.: Biskupa Sögur. (D. III.)
El.: Elis Saga. (G. II.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Finnb.: Finnboga Saga. (D. V.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gísl.: Gísla Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)

Vis alle kilder →