Utforsk etter bokstav
Språk
Gammelnorsk ordbokoppføring

Bastarðr

Tilbake til bokstav B
Definisjoner

Definisjoner

3 Definisjoner

1 bastarðr

m. bastard, appears for the first time as the cognom. of William the Conqueror. The etymon is dubious; Grimm suggests a Scandinavian origin; but this is very doubtful; the word never occurs in Scandinavian writers before the time of William, sounds very like a foreign word, is rarely used, and hardly understood by common people in Icel.; neither does it occur in A. S. nor O. H. G.; so that Adam of Bremen says, iste Willelmus quem Franci bastardum vocant; whence the word seems to come from some southern source; cp. the Játv. S. (Ed. 1852), and Fl. iii. 463 sqq.; the MS. Holm, spells bastarðr, the Fb. basthardr.

2 bastarðr

2. name of a sword, Fms. vii. 297, referring to A. D. 1163.

3 bastarðr

3. a kind of cloth, in deeds of the 14th and 15th centuries, Vm. 46, 136, D. N. ii. 165; cp. the remarks on bæsingr, p. 92, col. 1 at bottom.
Lignende ord

Lignende ord

Runeskrift

Runeskrift

bastarðr

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "bastarðr" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. D.
Anno Domini.
A. S.
Anglo-Saxon.
cognom.
cognomen.
cp
compare.
cp.
compare.
Fr
French in etymologies.
Icel
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
Linnæus.
m.
masculine.
nom.
nominative.
O. H. G.
Old High German.
orig
original, originally.
p.
page.
S.
South, Southern.
sing
singular.
v.
vide, verb.

Verker & Forfattere

D. N.
Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Játv.
Játvarðar Saga. (E. II.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)

Vis alle kilder →