Gammelnorsk ordbokoppføring

Fulltingja

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 fulltingja

d, [A. S. fultum], to lend help, assist, with dat.; Guð mun f. þér, Fms. v. 193, viii. 26; fulltingja enum sára manni, Grág. ii. 27; fulltingja rétt biskups-stólsins, Fb. iii: to back a thing, Ó. H. 43, 75.

Lignende ord

FÁ
fá-bjáni
fá-bygðr
fá-dæmi
fá-dæmiligr

Runeskrift

fulltingja

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "fulltingja" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
bisk: bishop.
dat.: dative.
f.: feminine.
S.: South, Southern.
s. v.: sub verbo.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Ó. H.: Ólafs Saga Helga. (E. I.)

Vis alle kilder →