Lendr

Norrøn Ordbok - lendr

Betydning av det norrøne ordet "lendr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet lendr kan bety:lendr

lendr
adj. landed, esp. as a law term; lendr maðr, lendir menn, = ‘landed-men’ or the barons of ancient Scandinavia, holding land or emoluments (veizlur) from the king, and answering to hersir (q. v.) of a still earlier time; heita þeir hersar eða lendir menn í Danskri tungu, Edda 93; gjörði konungr þá Þórólf lendan mann, ok veitir honum þá allar veizlur þær er áðr hafði Bárðr haft, Eg. 35, Sks. 5, Fms. i. 60, ix. 496, Gþl. 12, and passim in the Laws and Sagas, but never referring to the Icel. Commonwealth.
lendr
II. in compds, víð-lendr, í-lendr, sam-lendr (q. v.), út-lendr, outlandish.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛁᚾᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
esp.
especially.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
q. v.
quod vide.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back