Man-söngr
Norrøn Ordbok - man-söngr
Betydning av det norrøne ordet "man-söngr" (eller man-sǫngr)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- man-söngr (man-sǫngr)
- m. a love song, Eg. 325. Bs. i. 165, Edda 16; esp. in the old law a kind of love libel, liable to outlawry, Grág. ii. 150, Fb. iii. 242: in mod. usage the lyrical introduction to the epic rhapsodies or ballads (rímur) is called mansöngr, for originally they were addressed to the poet’s lady-love, Skald H. 6. 1, Skíða R. 1, and in countless instances, e. g. Úlf. 1. 8, 2. 8, 3. 8, 4. 8, 5. 7, 7. 9, 9. 11, cp. 11. 10.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan man-söngr mer nøyaktig skrives som man-sǫngr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᚾ-ᛋᚢᚾᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- e. g.
- exempli gratia.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- R.
- Rimur.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Úlf.
- Úlfars-rímur.