Gammelnorsk ordbokoppføring

Ript

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 ript

1. f., or ripti, n. a kind of cloth or linen jerkin; rekkar þeir þóttusk er þeir ript höfðu, Hm. 48, Edda ii. 494; Vala-ript, a Welsh, i. e. foreign jerkin, Skv. 3. 63; lé-rept, q. v.; kona sveip ripti, Rm. 18, Skv. 3. 8; strjúka ripti, to mangle linen, Rm. 25; Nanna sendi Freyju ripti, Edda 39; and setjask und ripti, of the bridal veil, Rm. 20: ‘rhenones sunt velamina humerorum et pectoris usque in umbilicum, intortis villis adeo hispidi ut imbres respuant … quos reptos vocant,’ Isid. Hisp. xix. 23; this corresponds exactly with the use in Hm. l. c.

2 ript

2. f. [rjúfa or rífa], a withdrawal or breach of a contract, Grág. ii. 214.

Lignende ord

Runeskrift

ript

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "ript" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
esp: especially.
f.: feminine.
Fr: French in etymologies.
gl: glossary.
i. e.: id est.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
l. c.: loco citato.
m.: masculine.
n.: neuter.
p.: page.
q. v.: quod vide.
v.: vide, verb.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Hm.: Hává-mál. (A. I.)
Rm.: Rígsmál. (A. II.)
Skv.: Sigurðar-kviða. (A. II.)

Vis alle kilder →