Definisjoner
Definisjoner
1 RÖGN
n. pl. the gods = regin, q. v.; ramaukin rögn, Vellekla; rögn ok Óðin, Hallfr.; Hróptr rögna, Hm,; rögna kind, Hdl.: and in compds, rögna-konr, the kinsman of the gods, Vellekla; ragna-sjöt, the seat of the gods, i. e. heaven; ragna-rök, the world’s doom, spell of the gods, see below.
2 RÖGN
II. in pr. names, Rögn-valdr, etc.; and of women, Ragn-eiðr, Ragn-hildr; see regin.
Runeskrift
Runeskrift
RÖGN
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "RÖGN" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).